Frsluflokkur: Frnka

Hn Emerentana frnka

tiaHn Emerantana frnka mn er engum rum konum lk enda er hn systir hans frnda sem g hef skrifa um. eru au systkinin engan htt lk hvorki gei ea tliti. Hann svona gnar mjr og himinn langur og me etta bros sem enginn vill missa af, essu langa andliti sem hvergi tlar a enda. En hn lvaxin, frekar ykk um allan bkinn og hefur etta yndislega bstna og hringltta andlit sem sjaldan snir bros. Helst a maur sji glei hennar ea gska speglast essum srstu augum hennar sem eru kringltt og nrri v svrt a lit.

Hr eftir kalla g Emerantnu frnku aldrei anna en Tu nema miki liggi vi, kalla g hana fullu nafni svo hn mgist ekki. En Ta frnka er alltaf a mgast enda er hn kona me skap, strilti og tta og er v eins og i sji allan htt andsta hans brur sns bi gei og httu.

Tu frnku er kaflega lagi a hemja skap sitt enda kona fljtfr og fasmikil bi hugsun og hreyfingum. Og egar hn hreyfir sig og er snum besta ham er eins og maur horfi dralfsmynd ar sem heil flahjr er hlaupum og veit ekkert hvert hn stefnir.

a var eitt sinn um vetur ekki fyrir lngu san og ti geisai noran rok me grimmdargaddi og skafrenningi a frnka hringdi mig og sagi, a g yri a koma til sn og a nna strax. Og egar Ta segir strax er eins gott a vera ekkert me hangs ea dtl og v aut g af sta illa klddur til handa og fta og barist mti storminum, gaddinum og skafrenningnum og var innan stundar farinn a skjlfa r kulda.

Eftir mikinn barning essu aftaka veri komst g loks heim til hennar og hringdi dyrabjllunni og s um lei a hn var bin a f sr dyrasma. En a var sama hva g hringdi bjllunni hn hvorki svarai etta tki sitt ea opnai dyrnar. arna st g blr og helkaldur og veri gnauai andliti mnu, en frnka lt ekkert heyra sr og g var kominn a v a sna fr egar g studdi frosnum fingrum mnum einu sinni enn bjlluhnappinn og viti menn, dyrasminn vlir og frnka skrar beint framan mig r tlinu:
etta er hr.
g veit a. Opnau helvtis hurina. g er a drepast r kulda. g er a vera ti, skra g mti og reyni a yfirgnfa hvaan rokinu.
g opna ekki fyrir kunnugum, kallar Ta frnka frama mig og dyrasminn agnar og g stend og gapi framan etta gla tki.
Og ar sem g norpa arna ver g magnrota af reii og kulda og vissi, a mr hafi ori eitthva . En hva? J g hafi ekki kynnt mig. En Ta frnka lifir eirri kenningu a maur eigi aldrei a tala vi sem ekki kunna lmarks mannasii, eins og til dmis a kynna sig sma. Og ess vegna skellir hn v tki me jsti og ltum ef maur segir ekki til nafns. g hringdi v bjllunni einu sinni enn og og hn skrar sem aldrei fyrr tki.
etta er hr.
Hvar skpunum gti etta veri annars staar, hrpa g mti og segi san hver s nrri daua en lfi vi dyr hennar. v sagir a ekki fyrr, kallar hn mti og opnar n loksins dyrnar.

tt mr s kalt er skap mitt vi suumark, en g veit ekki hvort g skelf af kulda ea reii, nema skjlfti minn stafi a hvoru tveggja, sem er llu trlegra. Og egar g stend stuttu seinna fyrir framan essa kringlttu og srstu konu held g fram a skra framan hana og spyr me rddu sem einnig er hlf frosin.
Hverslags framkoma er etta. Er a virkilega meiningin a drepa mig fr fjlskyldunni. Lta mig vera hr ti vi dyr hennar sem hvern annan flkingsktt.
Hn horfir mig essum svrtu augum snum og segir svo me jsti:
Ekki vissi g hver var hr fer og ar a auki var g a f etta tl dag. Og hvert sinn sem a hringdi hljp g smann. Hvernig tti g a muna eftir essu tki, ekki setti g a upp. Og reyndu n einu sinni frndi a hafa hemil ofsa num og skapbrestum og segu ekkert fleira me andliti svona gaddfrei, a gti rifna og finnst r btandi frleika inn. um a frekar og skap itt me heitum Chocolatesopa og nbkuum vfflum, og hn leggur hefarfrarherslu ori Chocolate um lei og hn gengur inn ganginn me handarsveiflum sem minna enskar yfirstttarmaddmur.

Ta frnka drekkur aldrei eldhsinu heldur leggur hn valt bor borstofunni, og egar g segi a mr dugi a f sopann drykkjarfanti eldhsinu mgast hn strlega, ronar og keyrir hfui aftur fyrir herar og segir:
Viljiru matast eins og skeppna skaltu gera a rum sta en hr. etta er ekkert hrosshs heldur heimili.
Svo ltur hn mig eim augum sem fr hvern mann til a skammast sn, hann s saklaus af allri synd ea ru verra. En egar g segist iggja ggerir hennar vieigandi sta brosir hn og leggur fna Chocolatestelli sitt bori borstofunni, nr san feikistran vnd af afskornum blmum og setur hann mitt bori. vnst ber hn tvo riggja arma kertastjaka bori og kveikir kertunum. Fer san fram og kemur inn me eftirltis drykk sinn og han bunka af vfflum og lt full af sultutaui og anna me eyttum rjma. Og essu ekur inn borstofu silfurfgum fjrhjlafyrirmannahjlbrum og leggur a sem drekka skal og ta sitthvorn enda borsins og segir me rddu eins og um fjlmenna strveislu s a ra Gjri i svo vel.

Og arna sem vi stum vi hvorn enda borsins s g ekkert til frnku. Hvergi s g svo miki sem glitta hana vegna ess gistra blmvandar sem milli okkar var. a var sama hva g stari inn etta litskruga blmahaf, Ta frnka var mr algjrlega horfin. Og egar g kallai inn ennan blmarunna, hvort ekki mtti fra etta gras til, fann g en s ekki hvernig essi kona reisti sig vi stlnum og rdd hennar barst hvell og mgu gegnum blmaykkni. Og essi rdd sagi allt um fyrirlitningu sem hn hafi fegurarsmekk mnum. Og hn hj hvert or og meitlai svo mr yri meining hennar skiljanleg. hefur aldrei haft vit fyrir smekk. Hvernig eiga lka menn eins og a skilja fegur blma og matar. vlkur ruddi. Svo stum vi egjandi og ekki neita g v a skap mitt fr batnandi vi heitan drykkinn og vildi g v hrsa frnku fyrir hva hn geri gott Kak. En vi au or mn s g hvar hfu hennar birtist me feiknar hraa uppfyrir blmatorfuna og hkk ar sem sjlfstur hlutur n tengsla vi nokkurn bk. Og etta hfu sem n var jafn litskrugt og blmvndurinn borinu, horfi mig me llu snu strilti og tta og sagi:
Aldrei hef g boi flki Kak egar g get boi v ekta Chocolate. Og frndi sll skalt ekki dirfast, a bera mig fyrir slkum klfsdrukk.

San birtist ll essi kringltta og lvaxna kona og var n andlit hennar sem litarkort fr Hrpu litinn, og hn stormai fram gang allri sinni kvenlegu hefarkonureisn og flumbrugangi og vissi ekkert hvert fr sinni var heiti, heldur ddi um gang og herbergi sem rammvillt k.

Ekki st essi helfr hennar lengi og egar skap hennar hafi lgt og var ori henni viranlegt kom hn inn aftur me handarsveiflum hefarkvenna og bau mr innvirulega a setjast til stofu og btti vi:
Og reyndu n einu sinni a haga r sem alminnilegur maur sem hefur einhver lfsstl og getur haldi uppi samrum um alvarleg mlefni.

egar vi hfum seti drjga stund stssstofu frnku og rtt hin sundurlausustu ml og jafna okkur v sem undan var gengi, bjst g til heimferar. En ekki var anna vikomandi en g fri leigubl sem Ta frnka heimtai a borga me eim orum, a ekki lti hn a spyrjast um binn, a hn hafi reynt a drepa mig bum leium mn, og r augum hennar skein tvr glettni.

egar heim kom spuri mn elskulega eiginkona hva hefi veri svo akallandi, a g hefi roki t etta forttuveur illa klddur og vanbinn. En setti mig hljan, v aldrei spuri g frnku til hver hn tlaist af mr. Og einhverri fljtfrni sem mr er engan sta elileg rauk g leiis t og tlai aftur etta forttu veur og berjast heim til Tu. En kallai konan og benti mr , a betra vri fyrir mig a nota bi skynsemina og smann. g notai v hennar r og hringdi snarheitum til frnku, kynnti mig virulega og spuri hva g hefi tt a hjlpa henni me. g hefi ekkert gert og hn einskis bei. J frndi gur, sagi Emerantana frnka, hringdir dyrasmanum, en g vildi bara vita hvort etta nja tkniundur virkai og a geri a.


Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband